D-day

  • D-dagen I 1944 var invasjonen av Normandie i Frankrike. D-dagen er noen ganger referert til som "Operasjon Overlord" eller "Operasjon Neptune"

Historie


Bakgrunn


”D”’en fra ”D-dagen” er hentet fra ordet ”Day” fordi under planleggingen av angrepet visste de ikke helt nøyaktig hvilken dag de skulle invadere.

Operasjon Overlord var de vest-allierte's plan for frigjøringen av nord-vest Europa. Planen var å dytte Tyske tropper ut av Frankrike. Den startet som operasjon Neptune da amerikanerne, britene og andre allierte parter invaderte kysten av frankrike. Det var ikke bare den største amfibiske operasjonen noensinne, men den største invasjonen av noen kyst noen sinne.
Et POV av invasjonen i Normandie.
Et POV av invasjonen i Normandie.

Operasjon Neptune startet 6. Juni 1944, og ble avsluttet da de allierte greide å erobre Cherbourg 30. juni 1944.

Operasjon Overlord var klar under ledelsen av general Dwight Eisenhower.

Allerede 1 måned etter invasjon var 1 000 000 allierte på fransk jord. 57 200 allierte mistet livet sitt gjennom operasjon Overloard, selv om kun 23 000 akse soldater døde.


De hadde bare sjansen til å velge blant noen få dager hver måned da de skulle angripe. Dette var grunnet at dett måtte både være springflo og fullmåne. Fullmånen kunne lyse ut landmerkene der flytroppene skulle slippes ut, der glideflyene skulle lande og der skipene skulle navigere. Det måtte også være springflo sånn av de amfibiske fartøyene kunne flyte rett over hindringene akse soldatene hadde plassert under vannet og på stranden.

Amerikaneren og kommandøren Dwight Eisenhower foretrakk å invadere i nærheten av Calais selv om det var den best forsvarte delen av hele kysten. Dette var på grunn av at det bød på en direkte rute inn til Tyskland. Britene derimot foretrakk Normandie, fordi forsvarsverkene her var tydelig svakere.

De bestemte seg tilslutt å gå med på Normandie. I tillegg bestemte de seg for å bombe bruene som gikk over elvene Seine og Loire ved for å kutte Normandie av fra resten av Frankrike.

Det ble også bestemt at øverstkommanderende for hele operasjonen skulle være amerikansk, og at hans nestkommanderende og de ansvarlige for de tre forsvarsgrenene (luft, land og sjø) skulle være briter. Tidspunktet for invasjonen ble bestemt til midten av mai 1944.

Etter grundig diskusjon mellom Montgomery og Eisenhower, ble det bestemt at invasjonen skulle foregå over en 97 kilometer lang front sånn at den første angrepsbølgen ville være enorm. Fordelt på fem strender og oppdelt i to armeer (en amerikansk og en britisk.)
Selve invasjonen var støttet av britiske og amerikanske luftstyrker (operasjon Tonga, operasjon Chicago og operasjon Detroit), bak de tyske på D-dagen, for å sikre strendenes østre og vestre sider og flanke Tyskerene. Med over 17 000 mann skulle disse styrkene sikre strategiske steder, skape kaos blant tyskerene, samt forhindre tyske motangrep mot de alliertes landstigninger
Det var også satt opp planer for en undersjøisk drivstoffledning, operasjon Pluto for å forsyne stridsvogner og andre kjøretøy med drivstoff, samt bygging av kunstige havner (operasjon Mulberry) og bølgebrytere (operasjon Gooseberry), for å midlertidig å kunne losse forsyninger inntil en passende havn var erobret. I tillegg ble det gjennomført et betydelig narrespill (operasjon Fortitude) for å lure tyskerene om hvor invasjonen egentlig ville finne sted. Det skal jeg fortelle litt om nå:


Operasjon Fortitude






Operasjon Fortitude var de alliertes avledningsmanøver for å få tyskerne til å sende store styrker i områdene der de ventet en invasjon, i stedet for å sende dem til stedet invasjonen faktisk fant sted.Hitler og den tyske overkommandoen forventet en invasjon i Calais-området, da den engelske kanal er på sitt smaleste. Derfor hadde de allierte i Sørøst-England bygget opp en falsk armee i områdene tyske fly hadde rekkevidde. Engelskmennene lagde Jeeps,
Oppblåsbar tanks - for bruk i Fortitude
Oppblåsbar tanks - for bruk i Fortitude
Lastebiler, Tanks og andre fartøy ut av papp som lett kunne fraktes av noen få menn som også så meget ekte ut fra høy høyde.Dette narrespillet funket meget bra, siden selv etter en måned var de tyske kommandørene overbevist at angrepet på Normandie kun var en avledningsmanøver for det ekte angrepet de trodde ville komme i Calais.


Operasjon Tonga




En del av den britiske luftdivisjon fikk oppgaven å sikre østsiden. Dette het operasjon Tonga. Målet med dette var å angripe tyskerne bakfra sånn at de sjøsatte troppene kunne seile inn på strendene, slik at Caen kunne bli erobret og de allierte kunne presse enda lengre inn på frontene.
For at dette oppdraget skulle lykkes måtte divisjonen erobre og sikre et område på 50 kvadratkilometer, ta én bru over elven Orne og én over Caen-kanalen uten å ødelegge dem. De skulle derimot ødelegge 5 bruer over til Dives, der det var oversvømmet av tyskere, 9 kilometer fra Caen, og endelig ødelegge Merville-kanonen som kunne beskyte hele Sword-stranden og sjøen utenfor. Sword var kodenavnet til en av strendede i Normandie området. Alt dette i måtte skje fra midnatt til invasjonstyrken ble landsatt sju og en halv time senere, samtidig som styrken ville være truet av tyske motangrep.

Under ledelse av major John Howard landet angrepstyrken som skulle ta bruene over Orne og Caen-kanalen i to grupper i tre glidefly. Den første gruppen landet med samtlige tre fly få meter fra Caen-kanalen og tok denne med mindre tap i løpet av tre minutter. Den andre gruppen landet med bare to fly, da det tredje gjorde seg fri fra slepeflyet for tidlig og landet nær Dives, men her flyktet tyskerne hals over hode og overlot brua til britene uten kamp.



Det var en diskusjon mellom offiserene Rommel og von Rundstedt om hvor den allierte landgangen ville finne sted. Von Rundtstedt holdt på Calais, mens Rommel mente Normandie ville være stedet (noe også Hitler etter sigende gjorde).
Den tyske planen var å sette opp en sammenhengende festnings linje langs hele vestkysten av det tyskkontrollerte Europa, med kystkanoner som skulle dekke ethvert landgangs område og store hær-, artilleri- og tanks styrker utplassert på og rett bak linjen.
I tillegg ble strender minelagt og betonghindringer reist for å stanse stridsvogner. De knappe seks månedene Rommel fikk til å gjennomføre sine planer var på langt nær nok til å bygge ut vollen tilstrekkelig, bare deler av linjen hadde fått nye, betongsikrede stillinger. Disse, og ubefestede strekninger av kysten, var besatt av hærens artilleri og ikke tungt kystartilleri. Det var plassert kanoner rundt de viktigste havnebyene, men de var ikke ferdig montert. Faktisk var et ca. 50 kilometer bredt område av invasjons området udekket av tysk artilleri på invasjonsdagen.



Norge deltok med 47 handelsskip og 10 angrepsfartøy fra den norske marine. I tillegg deltok 60 norske tropper (mange i panservogn-avdelinger) i de britiske landgangsstyrkene.

Her er en liten viddok av angrepet:



Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/D-day -
http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Fortitude - http://www.ddaymuseum.co.uk/memory_prepare.htm